Det å bli arbeidsgiver med ansvar for ansatte kan være utfordrende på flere måter. Du må blant annet forholde deg til mange lover og regler, og du får flere rapporteringsforpliktelser. For mange kommer den store omleggingen i regnskapsrutinene den dagen de ansetter noen. Da blir alt mye mer utforende.

Regelverket i forbindelse med ansettelser og utbetaling av lønn er omfattende. Vi vil her gi deg en innføring i viktige lover og regler du må kjenne til.

Vi vil sterkt anbefale å benytte et lønnssystem, selv om det for noen kan være fristende å beregne lønnen i et regneark, f eks Excel. Da kan det fort skje feil.

Den beste løsning er å ha et lønnssystem integrert med regnskapssystemet. 

LOVREGLER

De viktigste pliktene i forholdet til arbeidstaker er omtalt i

• arbeidsmiljøloven (AML)
• Dskrimineringsloven
• folketrygdloven
• OTP-loven
• ferieloven

I arbeidsmiljøloven (AML)  finner du regler om forbud mot diskriminering (kapitel 13) .- dvs etnisitet, reilion og livssyn, seksuell legning, I diskrimineringslovens kapitel 2 og kapitel 5 finnes også viktige bestemmelser en bør kjenne til.

Her gir vi deg en kort innføring i viktige regler når du ansetter

FORTRINNSRETT FOR DELTIDSATTE

• I oppstartingsfasen vil det være aktuelt å ansette folk på deltid - da må du være klar over at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling
• Arbeidsgiver kan ikke foreta ny ansettelse i virksomheten og forbigå den deltidsansatte.. 
• Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.
• Det er også en forutsetning at arbeidstaker kan ta hele den utlyste stillingen
• Sjekk hva Arbeidstilsynet sier om dette - HER

FORTRINNSRETT ETTER NEDBEMANNING

Før eller siden vil man møte en motbakke og kan være tvunget til å redusere arbeidsstokken. Det vil være en tung beslutning å si opp folk, men hvis ting snur seg så må en være oppmerksom på følgende:

• En arbeidstaker som i løpet av det siste året har blitt sagt opp eller ikke blitt reengasjert på grunn av nedbemanning har fortrinnsrett til ny ansettelse.
• Fortrinnsretten gjelder bare dersom arbeidstaker er kvalifisert, og har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder de siste to årene.
• Fortrinnsretten gjelder ett år fra oppsigelsestidens utløp.
• Fortrinnsretten gjelder ikke personer som har vært ansatt i vikariat.
• Les hva Arbeidstilsynet sier : https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ansettelse

MIDLERTIDIGE ANSETTELSER

Gründere som jobber med sine forretningsideer må bygge opp virksomheten skritt for skritt. Så kommer man til et punkt der man etter å ha jobbet "døgnet rundt" at man må forte den første ansettelsen Det å ansette folk i en fast stilling kan være en risikosport. En god og fleksibel løsning vil være midlertidige ansettelser - Et "brennbart" tema i samfunnsdebatten ofte med politisk vinkling. Her skal vi se på hva som er lover og regler på dette området:

Hovedregel i AML 14-9 er at arbeidstaker skal ansettes fast men midlertidig ansettelse kan gjøres i disse tilfeller … (se AML 14-9 a-f)

• hvis arbeidet er av midlertidig karakter
• hvis det er et arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
• hvis det er praksisarbeid
• med en deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV
• med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten

En midlertid ansettelse kan gjøres på generelt grunnlag for en periode på inntil tolv måneder for inntil 15 % av arbeidstakerne i virksomheten (+likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker)

Innleie av arbeidstakere fra vikarbyrå/bemanningsforetak (AML 14-12) er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse punktene over.

Midlertidig ansettelse må være nødvendig, behovet må være midlertidig, og den midlertidige ansettelsen må ikke være for langvarig.

Eksempler:

• Kortvarige topper i arbeidsmengden
• Midlertidig ansettelse i påvente av søkere med særlige formelle kvalifikasjoner som kreves for stillingen
• Sesongsvingninger ( f eks innhøsting av grønnsaker)

Her kan du lese av Arbeidstilsynet sier om saken. Klikk på linken.

LITT OM UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE

Hvis du vurderer å ansette utlendinger må du først sjekke om de har rett til å arbeide i Norge?

Tips: Sjekk UDI’s arbeidsgiverservice   Husk at skattekort er ikke bevis for at man har tillatelse til å arbeide eller oppholde seg i Norge.

Når det gjelder oppholdstillatelse kan svenske, danske, islandske og finske statsborgere jobbe i Norge uten å registrere seg hos politiet, men må melde flytting til Folkeregisteret hvis de skal bo her mer enn 6 måneder.

Øvrige EU/EØS-borgere har rett til å være arbeidstakere i Norge, men må registrere seg hos politiet senest tre måneder etter ankomst til Norge. Personer fra land utenfor EU/EØS må ha gyldig oppholdstillatelse for å arbeide i Norge. Sjekk UDI

SKRIFTLIG ANSETTELSESAVTALE

 Krav om skriftlig arbeidsavtale gjelder for alle stillinger

• faste stillinger
• midlertidige ansettelser
• ◦ekstrahjelper/tilkallingshjelp.

Avtalen må inngås senest en måned etter at arbeidstakeren har begynt.. Arbeidstilsynet har laget standardavtaler på norsk (bokmål og nynorsk), engelsk, bulgarsk, litauisk, polsk, rumensk og russisk.

Her finner du avtalene

ARBEIDSTIDEN

Les hva Arbeidstilsynet sier om arbeidstid  Den alminnelige arbeidstiden (med arbeidstid menes den tiden arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver) skal ikke overskride: 

• 9 timer daglig og 
• 40 timer ukentlig
• Det er mulig å avtale kortere arbeidstid. Mange av de som har tariffavtale har avtalt 37,5 timer per uke.
• For personer som jobber skiftarbeid, turnusarbeid, nattarbeid og søndagsarbeid er den alminnelige ukentlige arbeidstiden kortere.
• Det kan gjøres en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Se arbeidsmiljølovens §15

HVORDAN FASTSETTE LØNNEN?

I utgangspunktet er det opp til deg som arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale lønnen, men noen virksomheter er imidlertid bundet av tariffavtaler som regulerer hvilken lønn som kan avtale

 Godtgjørelse til eier av et enkeltpersonsforetak kalles privatuttak (ikke lønn). Det trekkes ikke skatt av uttaket, skatt fastsettes av enkeltpersonsforetakets årsoverskudd. Det betales ikke arbeidsgiveravgift da dette ikke regnes som lønn i vanlig forstand. Innehaver/eier betaler skatten som en forskuddsskatt fastsatt av skatteetaten basert på forrige år. Forskuddet blir avregnet i skatteoppgjøret. Er det betalt for mye får man tilbake beløpet.

Eier kan ikke tegne yrkesskadeforsikring .- må tegne egen forsikring Selvstendig næringsdrivende har ikke automatisk rett til særytelser fra Folketrygden ved yrkesskade eller yrkessykdom.

Dette er viktig for deg som har enkeltpersonsforetak: For å få rett til ytelsene fra NAV må selvstendig næringsdrivende og frilansere som driver enkeltpersonsforetak tegne "Frivillig trygd med rett til særytelser ved yrkesskade" hos NAV – sjekk link 

Når du starter din egen virksomhet må du vurdere hvilken selskapsform du vil benytte. Her er en god grunn for å velge aksjeselskap og ikke enkeltpersonsforetak. I ditt eget AS blir du ansatt som lønnstaker og får derved dekning i Folketrygdens ytelser som vil gi deg trygghet hvis du skulle bli langvarig syk eller bli rammet av skade eller ulykke.

.............................................................................................................................................................................................................................................

For hjelp og støtte til lønnsarbeidet vil vi anbefale tjenesten 

SPØR DIN REGNSKAPSFØRER 

Et abonnement på "Spør din regnskapsfører" har en fast pris på kun kr 3.990,00 ekskl mva for 12 måneder. Hvis du utnytter tjenesten godt vil du ha en personlig rådgiver tilgjengelig 24-7 for noe over kr 300 pr måned.

Bestill i dag på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så sender vi deg avtalebetingelser og faktura. Når faktura er betalt kan du sette i gang med dine spørsmål.